Click to see a trailer of the 1995 movie about Scot independence warfare in the Middle Ages.

The contrast is big between today and the times of William Wallace as depicted in the 1995 Hollywood movie Braveheart. Scotland is now known as a peaceful country, and the arrangements of sharing power between Scotland and the central UK government must therefore be seen as a success.

Catalonia is another example of a peaceful national unit  with limited self-governing autonomy.

Limited autonomy must therefore be regarded as a success in the cases of Catalonia-Spain and Scotland-United Kingdom, as I argue in my Bachelor´s thesis.

What are the reasons for the success? A factor can be that Spain and the UK have kept their power over significant policy areas in the decentralization process.

Scotland lacks autonomous power over labor policy, tax policy, finance regulation, business laws, transport and energy policy. Spain has limited the autonomy of Catalonia when it comes to employment policy, economy and social welfare policy.

In consequence, Scots and Catalans have to negotiate within the central political system to reach their political goals.

At the same time, the central state has to take Scottish and Catalan interests into account, as the Scots and the Catalans can threaten to withdraw from the central state at any time.

In my Bachelor´s thesis in comparative politics, I argue that the division of power between  Scotland-United Kingdom and Catalonia-Spain has contributed to peace in the region. When both the central state and the national unit have strong incentives to cooperate – a violent conflict should be hard to imagine.

Feel free to have a look at my thesis (Norwegian only).

To get a short impression of the situation is in Catalonia, have a look at the trailer for the documentary “Cataluña, Espanya” (Spanish only).

En español: La autonomía restringida contribuye a la paz

Escocia y Cataluña son ejemplos de unidades nacionales dentro de Gran Bretaña y España con una autonomía restringida por los gobiernos. También son paises que conocemos como pacíficos. Como consequencia, debemos considerar la autonomia restringida un éxito en estos países.

¿A qué se debe el éxito? Un motivo puede ser que España y Gran Bretaña mantienen el poder sobre sectores significantes. A Escocia le falta poder sobre la política laboral, fiscal, regulación de finanzas, leyes de negocios, transportes y política de energia. España ha limitado la autonomía de Cataluña en cuanto a la política laboral, economía y la política de bienestar.

En consequencia, los escoceses y los catalanes tienen que negociar dentro del sístema político central para alcanzar sus fines políticos. Al mismo tiempo el estado central debe tomar los intereses catalanes y escoceses en cuenta, como los escoceses y los catalanes pueden amenazar con dimitir del estado central en cualquier momento.

En la tesis de política comparativa que entregué para el bachelor, presento el argumento que esta division de poder ha contribuido a la paz en la region. Cuando tanto el estado central como la unidad nacional tienen incentivos fuertes para cooperar – debería ser difícil imaginar un conflicto violento.

Se puede leer la tesis aquí (Sólo en noruego).

På norsk: Begrenset selvstyre gir fred

Skottland og Katalonia er eksempler på nasjonale enheter med begrenset selvstyre. Dette er også områder vi kjenner som fredelige. Det begrensede selvstyret må derfor sies å være en suksess i disse landene.

Hva skyldes suksessen? En grunn kan være at moderstatene Spania og Storbritannia har beholdt makten over viktige områder. Skottland mangler makt over arbeidsforhold, skattepolitikk, finansregulering, forretningslovgivning, transport og energipolitikk. Spania har begrenset Katalonias selvstyre når det gjelder arbeidsforhold, økonomi og sosial velferdspolitikk.

Skottene og katalonerne må forhandle innenfor det sentrale politiske systemet på disse områdene. Sentralstaten blir på sin side tvunget til å ta hensyn. Skottene og katalonerne kan jo alltids true med å trekke seg fra sentralstaten.

Selvstyreenheten og det sentrale politiske systemet er begge avhengige av å ta hensyn til hverandre og inngå kompromisser. Spania og Storbritannia har tilpasset sine politiske systemer for at dette skal skje. Med et slikt utgangspunkt burde vel en voldelig konflikt være vanskelig å tenke seg?

Les min analyse av de politiske systemene i Skottland og Storbritannia, Katalonia og Spania:

Hvor konsensusdemokratiske er Katalonia og Skottland?